Paragliding

Definisjonen av en paraglider er en lett, frittflygende konstruksjon, som kan startes og landes av piloten selv, og som ikke har noen fast indre struktur (aluminiumsramme f.eks). Av utseende er de ikke ulike moderne fallskjermer, men de to har ganske forskjellige egenskaper. Mens fallskjermens hovedoppgave er å få fallskjermhopperen trygt ned på bakken igjen etter et frittfall, er paraglideren en flygende innretning som kan ta med piloten fra bakken og flere kilometer opp i lufta. Verdensrekorden i distanseflyging med paraglider er på over 450 kilometer!

Dette er paragliding!

Historie

Paragliding har røtter helt tilbake til 1950 tallet. Den amerikanske drageflygeren Domina Jalbert begynte allerede under andre verdenskrig å undre seg over om det var mulig å lage en flyvinge av fleksible materiale. I 1964 tok han patent på noe han kalte «Multi-cell Wing Type Aerial Device», og denne ble avgjørende for utviklingen av både paraglidere og fallskjermer, slik vi kjenner dem i dag. Sporten tok for alvor av på 1980 tallet, når fallskjermhoppere begynte å fly fallskjermene sine i alpinanlegg rundt omkring i Frankrike og Sveits. Tradisjonelle fallskjermer var ikke egnet til annet enn korte skliturer, lavt over bakken. Ønsket om bedre ytelser, og lengre flyturer førte til at produsentene startet med produksjon av de første paragliderne. I dag har paraglideren utviklet seg til å bli en høyverdig flyvemaskin, med ytelser som nærmer seg hangglidere.

Hvordan kan paraglidere fly så langt og lenge?

En paraglider trenger hjelp for å komme seg opp i lufta. Tradisjonelt så har man startet fra en fjelltopp, eller fra en ås, for så å forsøke å finne luftstrømmer som går oppover. Ved å oppholde seg i disse, stiger man til værs. Det finnes hovedsakelig to typer oppvinder som paragliderpiloter utnytter: Hangvinder og termiske vinder. Hangvinder oppstår når luft med en viss hastighet (vind) treffer en ås eller et fjell, og blir presset opp. Ved å «surfe» på disse vindene kan pilotene holde seg i lufta veldig lenge. Den andre formen for oppdrift, termiske vinder, eller «termikk» som det kalles, oppstår når bakken blir ujevnt oppvarmet av solen. Noen områder bli raskere oppvarmet enn andre. Du har sikkert kjent på fjellet en varm sommerdag, og konstatert at det er varmt. Hvis du vandrer barfot gjennom gress, så opplever du at dette er relativt kaldt. Den ujevne oppvarmingen fører til at de varme områdene oppmagasinerer, eller lagrer varme, og denne varme lufta slipper med jevne mellomrom taket og stiger oppover. De fine godværsskyene vi kaller cumulus- skyer, indikerer at det er termisk aktivitet. De skapes når fuktigheten som de stigende varmluftsboblene har med seg kondenserer fordi de blir avkjølte. Paragliderpiloter er eksperter i å finne disse usynlige «heisene», og når de merker at de går oppover gjelder det å svinge i sirkler, slik at man følger med dem opp til skybas. Alt dette, og mere til vil du lære om på et paragliderkurs. Og verden blir aldri den samme igjen..!

Utstyr

Et paraglider «sett» består av:

Alt utstyr som benyttes til paragliding i dag må være sertifisert og godkjent, og det stilles strenge krav til flygeegenskaper og kvalitet. På kurset vil instruktørene hjelpe deg med å anskaffe riktig utstyr. Det anbefales ikke at man kjøper utstyr på egenhånd, uten å ha rådført seg med fagfolk først.

Paragliding i Norge

All aktivitet med paraglidere i Norge er organisert via Luftfartstilsynet, og ansvaret er videre delegert til Norges Luftsportsforbund (NLF). Dette innebærer at man må være medlem av, eller godkjent av en av NLF sine paragliderklubber for å fly lovlig innenfor Norges grenser. Her finner du en oversikt over alle klubbene i Norge, som pr. i dag organiserer ca 1400 aktive paragliderpiloter.